Samfunnet åpner gradvis og mange unge er klare for årets sommerjobb. Her er noen tips fra Arbeidstilsynet til deg som skal ut i arbeid.
Koronasituasjonen har satt sitt preg på arbeidslivet de siste månedene. Til tross for at enkelte bransjer fremdeles har lavere produksjon enn normalt som følge av pandemien, er det behov for sommervikarer også i år.
Skriftlig arbeidskontrakt – alltid
Kanskje er sommerjobben ditt aller første møte med arbeidslivet? Da er det viktig å kjenne til at du har krav på skriftlig arbeidsavtale og opplæring i jobben, og at lederen din skal sørge for at du ikke skader deg på jobb.
– Det er viktig med trygge og ryddige arbeidsforhold for unge arbeidstakere. Husk at du skal ha en skriftlig arbeidskontrakt, selv om det bare er en sommerjobb eller deltidsjobb. Denne skal beskrive hva du har krav på og hva du skal gjøre på jobb, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Fem nyttig tips
Her er fem ting som er viktige å huske på når du skal ut i sommerjobb:
Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om arbeidstid, lønn og oppsigelsestid.
Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.
Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.
Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler om hvordan jobben skal gjøres, noe som kan være viktig for helsa og sikkerheten din.
Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom du er under 18 år skal du ha pause i minst en halvtime, helst sammenhengende, om arbeidstiden er over fire og en halv time.
Er du under 18 år, skal du skjermes fra arbeid hvor det er stor fare for helseskade. Du skal for eksempel ikke arbeide med visse anleggsmaskiner, med ville eller giftige dyr, med giftige eller kreftfremkallende stoffer eller bli eksponert for enkelte biologiske faktorer.
Biologiske faktorer er eksempelvis mikroorganismer som kan gi sykdom. Under koronasituasjonen innebærer dette at du som er under 18 år ikke skal gjennomføre arbeidsoppgaver hvor du er eksponert for høyere smitterisiko enn i samfunnet for øvrig. Eksempel på dette er arbeid innen helsesektoren med koronasmittede.
Som ung arbeidstaker kan du ha mindre erfaring og kjennskap til jobben du skal gjøre enn andre ansatte i virksomheten. Manglende forståelse for farene i arbeidet, kan øke risikoen for skader og ulykker.
– Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring slik at unge arbeidstakere skal kunne jobbe sikkert. Dette er et ansvar arbeidsgiverne må ta på alvor, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
– Det er flott at de unge vil jobbe, og at de får prøve seg i arbeidslivet. Da er det viktig at de får en god start. La oss håpe at dette blir en sommer uten alvorlige ulykker hvor unge mennesker er involvert.
Si ifra ved problemer
I tillegg til at du bør gjøre deg kjent med rettighetene dine i arbeidslivet, er det viktig at du også kjenner til hvilke plikter du har. Som arbeidstaker skal du bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at du tar ansvar for din egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen dersom noe er galt.
Er du usikker på rettighetene dine, eller opplever noe som ikke er greit på arbeidsplassen, kan du også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud.
Solid økning i utdelinger, viser ny undersøkelse fra Stiftelsestilsynet. Stiftelsene hadde også 4 millioner dugnadstimer og 100 000 frivillige.
-Undersøkelsen viser at stiftelsene er med på å drive samfunnet framover, sier Siw Heggedal Longvastøl, avdelingsdirektør i Stiftelsestilsynet.
Undersøkelsen “Norske stiftelsers samfunnsbidrag” viser at norske stiftelser delte ut minst 5,8 milliarder kroner i 2019 og 6 milliarder kroner i 2018. Forrige gang dette ble undersøkt, i 2014, var tallet 4 milliarder kroner.
-Dette er en stor økning, og det viser at norske stiftelser er en stadig større økonomisk kraft i samfunnet. Trenden er at det blir færre stiftelser i Norge, men på samme tid blir stiftelsene større i form av at de har mer egenkapital.
Frivillig innsats kartlagt for første gang
Stiftelsene oppgir at de hadde nær 4 millioner dugnadstimer, og 100 000 frivillige i 2019.
-Frivilligheten er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet, og vi ser at norske stiftelser er en viktig del av dette. Det er første gang vi undersøker frivillig innsats blant stiftelser.
Når det gjelder frivillige har 45 prosent svart at tallene de oppgav er estimater, mens 62 prosent har svart det samme når det gjelder dugnadstimer.
-Frivillig innsats er ikke like enkelt å tallfeste som utdeling av penger for eksempel, men undersøkelsen gir et klart bilde av at mange stiftelser også skaper verdier på denne måten.
Mest til kultur og idrett
Kultur og idrett er den største målgruppen, både når det gjelder stiftelsene som driver aktivitet og stiftelsene som deler ut penger.
Det ble delt ut 1,7 milliarder kroner til formål innenfor kultur og idrett i 2019, og nesten 900 stiftelser hadde aktiviteter innenfor kultur og idrett.
Andre store formål er samfunn, utvikling og sosiale tiltak, humanitært arbeid og bistand og forskning.
-Vi ser at stiftelser på grunn av sin frie stilling kan bidra til å innovere offentlige og private tjenester gjennom å spisse tema, satsinger og nye former for samarbeid. Det stiftelsene gjør kommer samfunnet til gode, sier Heggedal Longvastøl.
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle norske stiftelser i januar 2020, og 4525 svarte. Det er rundt 6500 stiftelser i Norge, så det utgjør en svarprosent på nær 70 prosent.
Om Stiftelsestilsynet:
Stiftelsestilsynet skal sikre trygge stiftelser.
Stiftelsestilsynet har ansvar for tilsyn og kontroll med alle stiftelser i Norge, samt behandling av søknader fra stiftelser om registreringer og endringer.
Stiftelser:
En stiftelse er et selskap uten eiere, og er opprettet for å realisere et eller flere bestemte formål.
Når stiftelsen er opprettet skal kapitalen gå til formålet og det er formålet som eier stiftelsen. Styret skal forvalte kapitalen slik at formålet lar seg realisere.
Garantiordningen betyr at norske banker de to neste årene kan låne ut to milliarder kroner i risikokapital til norske vekstbedrifter.
Ordningen er realisert gjennom en avtale mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF), og gir god starthjelp til næringsliv som vil satse på innovasjon og vekst.
– Denne ordningen treffer landets småbedrifter spesielt godt, og kan gi et løft for innovasjon og vekst i småbedrifter over hele landet, sier næringsminister Iselin Nybø.
Siden 2017 har den såkalte Vekstgarantiordningen vært testet i samarbeid med seks utvalgte banker. I testperioden har ordningen bidratt med rundt regnet 800 millioner kroner i lån til 240 norske bedrifter.
Nå blir ordningen utvidet og rullet ut i full skala sammen med 14 banker rundt i landet. Dette gir ordningen en god geografisk spredning.
– Dette er en god løsning som gir norske næringsliv bedre tilgang til risikokapital. Resultatene så langt bekrefter at dette er en ordning som virker etter hensikten. Både bankene og kundene er ifølge evalueringene fornøyde, sier næringsministeren.
Vekstgarantiordningen og avtalen med EIF innebærer at Innovasjon Norge kan tilby garantier som dekker 75 prosent av tapet som norske banker risikerer gjennom lån til innovative, norske bedrifter. Garantiordningen gjelder for en samlet låneramme på hele to milliarder kroner.
Fakta om Vekstgarantiordningen:
Innovasjon Norges Vekstgarantiordning har til formål å styrke innovative eller raskt voksende små og mellomstore bedrifters tilgang til bankfinansiering.
Vekstgarantiene utgjør en supplerende sikkerhet i saker hvor bedrifter har betjeningsevne, men ikke kan stille tilfredsstillende sikkerheter for finansiering.
Selve garantiordningen bygger på en avtale om risikoavlastning mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF) under EUs rammeprogram for forskning- og innovasjon, Horisont 2020.
Gjennom ordningen tilbyr Innovasjon Norge risikoavlastning til banker som yter lån til målgruppen av bedrifter lokalisert i Norge. Dette gjøres ved at Innovasjon Norge, gjennom en porteføljeavtale med samarbeidende banker, garanterer for 75 prosent av bankens tap (tapsgaranti) på lån inntil kr 4 000 000 per bedrift.
Bedriftene som det søkes om garanti for må tilfredsstille EUs krav til innovasjon eller vekst. I tillegg til at bedriften må ha verdiskaping i Norge.
Garantiansvaret er begrenset til 20 prosent av låneporteføljen for hver enkelt bank.
Lånene bedriftene får bevilget kan brukes både til arbeidskapital og fysiske og immaterielle investeringer.
Gjennom kontragarantien sier EIF seg forpliktet til å dekke 50 prosent av Innovasjon Norges tap under Vekstgarantiordningen. Avtalen gjelder ut 2021.